Sorgenfri; lett og fin i kropp og sjel

Hvorfor skriver jeg ikke?

Tidligere har jeg ressonert meg fram til at jeg skriver mest når livet er mørkt, trist og ensomt, og lite når livet er fullt av lykke og jeg føler meg lett og fin i kropp og sjel. At jeg skriver lite kan jo egentlig være et positivt tegn, da. Men allikevel; hvor er logikken? Det er nå som livet er bra at ting skjer, i alle fall ting det er verdt å skrive om.

Planen er å forsøke å skrive litt om mitt nyeste engasjement i gateavisa Sorgenfri i Trondheim, som jeg skal jobbe frivillig for i tida framover. Sorgenfri er det samme som =oslo, og blir solgt av rusmisbrukere og andre som har falt litt på utsida av samfunnet. Magasinet kjøper de for 20 kr og selger videre for 40. Som selgere i Sorgenfri er man en del av et fellesskap og tjener litt til livets opphold.

Siden jeg ennå ikke har startet i jobben, men bare vært på møter, passer det fint å starte å reflektere litt allerede nå. Slik det ser ut nå tørr jeg ikke ha så store forventninger til hvordan arbeidet blir. Det eneste jeg veit foreløpig er at jeg skal drive med distrubisjon; altså være der når selgerne kommer for å kjøpe inn magasiner for salg. Senere vil arbeidet dreie seg mer mot oppsøkende arbeid, oppfølging og kontakt med brukerne. Det medfører ansvar. Menneskene jeg treffer vil være vidt forskjellige, og mange vil kanskje være i vanskelige situasjoner. Jeg håper jeg kan få bruk for mye av det vi har lært på studiet, og ikke minst at det at det vil være lærerikt og at jeg kan være til nytte. Dette er noe jeg virkelig har lyst til å gjøre. Når jeg tenker på det føles det nesten som om jeg er forelska.

Det beste og mest fantastiske ville selvfølgelig vært om jeg kunne fått noe på trykk i magasinet. Men hvis det skal skje må jeg virkelig jobbe for det, for nå har jeg ikke skrevet noe - noe sted - siden lågen brant. Allikevel er det lov å håpe, og det er alltids greit å ha et mål.

NRK har skrevet litt om prosjektet da det først starta:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2689055

Les, les! Og ikke minst; kjøp magasinet! :D

// thea


Det Gode og det Riktige

Det moralske er å ta det alvorlige alvorlig. Det alvorlige er at dyr og mennesker har det vondt og blir fornedret. Å ta alvorlig vil si å skaffe seg så sikre kunnskaper som tid og rom tillater, for så å handle slik at verden blir mindre ond.

- Harald Ofstad

Forresten så takket Norge pent nei takk til å være med på å kreve en internasjonal avtale mot atomvåpen og spredning av disse nå nylig. Det er det verdt å sette spørsmålstegn ved, spør du meg. Har de bestemt seg for at atomvåpen er helt ok da, plutselig?

Coming up roses

I was made weak, that i might learn humbly to obey.

I asked for help that i might do greater things, i was given infirmity that i might to better things.

I asked for riches that i might be happy, i was given poverty that i might be wise.

I asked for all of things, that i might enjoy life, but i was given life, that i might enjoy all of things.

I was given nothing i had asked for, but everything i would had hoped for.

Fra Skinny - coming up roses, den minner meg om Geir. Vi forsøkte lenge å finne ut hva han sier i den siste setninga i introen. Umulig å høre. Men for en herlig låt! :D

sola skinner og jeg er så glad

Forrige helg var herlig! Var på vors hos Stine med alle jentene, det var rolig men koselig. Etter det var det fest med påfølgende nach hos Brian, og der var det mange folk jeg ikke har vært med på en stund :) Iris, og Linn fra gamleklassen, også Lasse Andersen, Fred og flere av dem som gikk under oss på ungdomsskolen :D Det var en festlig gjeng og vi drakk og sang hele natta. Det var bare et lykketreff at jeg sovna like hardt som Winger der et lite
øyeblikk. Heldigvis kom Brian og bombaderte oss med de derre dropsfaentinga. På lørdag var det fetter og kusine-fest hos onkel hansen. Det var the shit :D Spriten fløyt og dansefoten satt løst på de fleste. Aud, Tollef og jeg dro videre til Kristian Norin, og der ble det rimelig livlig etterhvert der óg. Det ble en litt stressende kveld pga. rødvinssøl og blod overalt men det var gøy fordet :D

Hele poenget er a ting har vært gøy .. *smile* :D

kryp inn i mitt hode

Tror jeg har sluppet for billig unna over veldig lang tid, sånn at jeg har vent meg til det. Har alltid funnet opp en unnskyldning eller forklaring av noe slag, for å slippe unna, eller for å komme bedre ut av en situasjon. Og det har på en måte alltid fungert for meg. Og når dommedag har kommet har det ikke vært så ille, for det kan man alltids prate seg ut av på et vis. Men når jeg har opererert på en så sleip måte så lenge, hvorfor blir jeg så sjokka over at det ikke fungerer lenger? Det bør jo ikke være noe sjokk. Men så er det vel noe med det at man ikke vil bli voksen, kanskje.

the little things that i like

Akkurat nå ligger jeg i senga med laptopen min og hører på Al Gore snakke om det aller første bildet tatt av jorda i An Inconvinient Truth. Jeg liker å se den, men det er nesten bedre å bare høre hva han sier mens jeg driver med noe annet samtidig. Holder på å lese om Fellesforeningen (FO) som jeg har store planer om å melde meg inn i hvis jeg kommer inn på sosionom til høsten. Har lyst til å dra på kurs og interessere meg. Følge med litt. Engasjere meg! Det
hadde vært herlig. Det er ikke akkurat de store framtidsutsiktene til topplønn, men jeg tror det er et yrke man kan være stolt av om noen spør. Det tror jeg virkelig virkelig. Og jeg tror kanskje det er noe jeg kan klare. Med litt skikkelig
innsats. Men noe må læres.. Engasjement for eksempel kan jeg nok klare å produsere selv.. Det samme med iver. Men profesjonell avstand, hvordan skal det gå? Jeg blir jo rørt av canal digital-reklamene på tv :s Og hva med besluttsomhet og evne til å si ifra? Jeg klarer så vidt å si ifra til kundene på Prix.. Tørr såvidt spørre folk om leg i tilfelle de blir sinte. Men sånt kan læres, sant? Poenget her er at dette er en av the little things that i like; ligge i senga og høre på al gore og glede meg til høsten mens jeg legger store planer om medlemskap og amonnementer og kurs jeg aldri kommer til å gjennomføre. :]  Ain't that just beautiful?

I don't understand anything of this world anymore,
I can't see the reason of living this life anymore,
there's nothing good in people and life ain't quite like before,
I want to get away but I can't seem to find the right door.

Fra Lasses Shit. Sangen heter Einar.

...

where'd i go?
i miss me so
seems like it's been forever
that i've been gone
please come back home

you don't really know what you got till it's gone..

Give it away!

Føler alltid en intens lykke når jeg hører på Deepest Blue - Give it away. Det er helt villt! Uansett hvor dritt alt er, så er det umulig for meg å ikke smile. Den er perfekt på en helt merkelig måte.. Og den betyr så uendelig
mye. Håper aldri noensinne at jeg glemmer den. Gleder meg til sommeren!

I never return to love somebody,
now all that i need is all i see in you,
and only you.
And if you get lost, i'll always find you,
you're all that i need, your heart will keep you true,
my only you.

You make me fall, and i can't sleep,
you want it all, but it's too deep,
and i can't give it away,
i just can't give it away.

When you slowly close your eyes,
replay the moment in your mind,
just give it away,
just give it away.

Don't ever forget to tell somebody,
the feelings inside to make your dreams come true,
i dream of you.
To feel so alive and want somebody,
it's not make-believe, my world will be for you,
and only you.

You make me fall, and i can't sleep,
you want it all, but it's too deep,
and i can't give it away,
i just can't give it away.

When you slowly close your eyes,
replay the moment in your mind,
breathe in and give it away,
breathe out and give it away.

When you slowly close your eyes,
replay the moment in your mind,
breathe in and give it away,
breathe out and give it away.

AH! Herlig!

Enda en mislykket visning..

Ja, da har Ida, Mari, Malin og jeg vært på enda en visning. Endelig en jeg var fornøyd med; store rom med store vinduer, stor koselig stue, stort men stygt kjøkken, forferdelig bad med badekar og liten varmtvannstank. 3000 kr, 1 min fra busstopp, 4 min å gå fra sentrum, 300 kr for internett i året, og den lå på BAKKLANDET. 

Men de andre var ikke fornøyd, de tror vi kan finne noe bedre. Noe jeg for så vidt er enig i, men faen da...? Hvor bra
må det være? Nei, nå klager jeg.. Vil bare få årna alt dette snart :] Men det kommer vel. Kanskje vi er like heldige som Caro og Stine =D

Herligste sangen noensinne: Snow Patrol - You could be happy (Benden La Bonte vs Sindre remix):

You could be happy, and I won't know.
But you weren't happy the day I watched you go.

And all the things that I wish I had not said,
are played in loops till it's madness in my head.

Is it too late to remind you how we were,
but not our last days of silent screaming blur.

Most of what I remember makes me sure,
I should've stopped you from walking out the door.

You could be happy, I hope you are.
You made me happier than I'd been by far.

Somehow everything I own smells of you,
and for the tiniest moment it's all not true.

Do the things that you always wanted to.
Without me there to hold you back, don't think, just do.

More than anything I want to see you girl,
take a glorious bite out of the whole world.

Yum! Herlig!

"Chaplin snakker"

Hørte på en av låtene til Lasse der han har sampla en tale av Charlie Chaplin "The Tramp Impersonating the Dictator". Låta er konge, men det er teksten som appelerer til meg.. Utopisk kanskje, men godt sagt, og det med innlevelse. Tittelen er passende nok bare "Chaplin snakker":

We all want to help one another.
Human beings are like that.
We want to live by each others' happiness, not by each other's misery.
We don't want to hate and despise one another.
In this world there is room for everyone.
And the good earth is rich and can provide for everyone.
The way of life can be free and beautiful.
But we have lost the way.
Greed has poisoned men's souls;
has barricaded the world with hate;
has goose-stepped us into misery and bloodshed.
We have developed speed;
but we have shut ourselves in.
Our knowledge as made us cynical;
our cleverness, hard and unkind.
We think too much and feel too little.
More than machinery we need humanity.
More than cleverness, we need kindness and gentleness.
Without these qualities, life will be violent and all will be lost.
Soldiers!
Don't give yourselves to brutes, 
men who despise you, enslave you;
who regiment your lives, tell you what to do, what to think and what to feel!
Who drill you, diet you, treat you like cattle and use you as cannon fodder!
Don't give yourselves to these unnatural men;
machine men with machine minds and machine hearts!
You are not machines!
You are men!
You have love of humanity in your hearts!
Don't hate!
Only the unloved hate; the unloved and the unnatural.
You, the people, have the power to make this life free and beautiful,
to make this life a wonderful adventure.
Let us use this power!
Let us fight for a new world!
A decent world!
Let us fight to do away with national barriers!
To do away with greed, with hate and intolerance!
Let us fight for a world of reason!
Let us all unite!

We think too much and feel too little...

Hide and Seek

Ransom notes keep
falling out your mouth
Speak no feeling.
No, I don't believe you.
You don't care a bit.
You don't care a bit.

En liten bit av the soundtrack of my life for tida, Imogen Heap - Hide and seek. Dette til tross for at ønskelåta mi - hvis jeg kunne ønsket meg et sånt soundtrack - ville vært Toys Rabbit Pushing Mower. Verdens mest rosa pling-plong sang, som det er umulig å ikke smile av, med mindre man er.. Teit.

Takk til Malin som bemerket sida mi her om dagen, og fikk meg til å huske den. Den var nesten glemt. Men sånn har det alltid vært med mine prosjekter. Det er spennende i begynnelsen, og jeg koser meg med det, men så blir det til slutt kjedelig å oppdatere... Nesten litt som med meg og gutter ;)

Nå er det snart Criminal Minds og så tilbake til lesinga!

"tomorrow's another day"

i'm coming round
to open the blinds
you can't hide here any longer
my God you need
to rinse those puffy eyes
you can't last here any longer
and yes, they'll ask you where you've been
and you'll have to tell them, again and again
and you probably don't want to hear tomorrow's another day
but i promise you you'll see the sun again
and you're asking me why pain's the only way to happiness
and i promise you you'll see the sun again

dido - see the sun again.

Bare fordi.

Et bilde av Mari bare fordi hu er pen og håret hennes på det bildet fascinerte meg, selvom det ikke synes.

Et bilde av meg bare fordi jeg hadde på meg yndlingsøredobbene mine, yndlingsbuksa mi og toppen som jeg elsker å låne av Ida.

147518-12

147518-11


De beste av de beste!

Mamma og pappa på besøk hos Tollef og meg i Trondheim i høst. Vi var ute og spiste og koste oss. Vi feira sølvbryllupet dems, også var det farsdag på søndagen.

Mamma og Tollef ligner mest på hverandre, og de har sin egen side av bordet, mens pappa og jeg har vår side. Mamma og Tollef krangler alltid om at Tollef tar så mye plass med albuene sine. Han er en rev til å forhåndsdømme alt som kan krype og gå, og han er ikke redd for å fortelle meg det, i alle fall ikke hvis det involverer søstra hans og gutter. Tidligere hadde jeg ikke noe særlig godt forhold til min kjære bror. Det var endel krangling og tull, dessuten var han langt vekk i mange år. Etter at jeg flyttet opp hit har vi hatt
veldig mye mer kontakt, og nå føles det som om vi er venner. Nå kan jeg fortelle han ting som jeg kanskje ikke ville fortalt andre, og jeg tror det er godt for han å ha sin lille søster når ting ikke går som det skal. Dette nye vennskapet med min gamle storebror setter jeg veldig pris på: endelig ble jeg stor nok. 
Dessuten kan jeg takke han for min gode musikksmak. Hvis jeg dør før han har han lovet å spille gitar og synge Weezer - Butterfly i begravelsen min.

Mamma er den jeg beundrer mest i verden for hennes unike evne til å alltid finne de riktigste løsningene på etiske dilemmaer og sånne situasjoner der man lurer på hva som er " mest rett". Når jeg blir stor 
skal jeg lære meg å tenke sånn som mamma gjør. Men mest av alt skal jeg i løpet av
livet få mamma til å innse at jeg har arvet flere ting fra henne. Jeg er: distre, klumsete og hører ikke etter 
når jeg f.eks. ser på tv. Mamma søler stadig et eller annet, eller glemmer nøkler eller hansker, eller forsover seg, akkurat  som meg! Men hvem har sagt at det er dårlige egenskaper...? Til tross for at mamma er den smarteste damen jeg veit om, så er det ikke alltid like lett å spille scrabble. Dessuten har mamma pene hender. 

Pappa er den beste i hele verden å klemme på, selvom jeg hater å diskutere med han, nettopp fordi jeg veit
at det er akkurat den måten jeg diskuterer på selv, og jeg hater både meg selv og han for det. Det er særdeles irriterende! Pappa veit masse om altfor mye, og hele kjelleren er full av aviser og kommune-
styredokumenter. Tollef irriterer seg over at jeg vil at pappa skal skrive en bok, men det er bare fordi at jeg
vil at han skal skrive sin mening om alt han tenker om alt her i verden, fordi jeg veit at han har så utrolig mye bra han kunne ha sagt. At the moment prøver jeg å overtale ham til å bli med meg til Bolivia, fordi jeg har så lyst til å se La Paz der regjeringen sitter, hvordan de bor og lever, og snakke med menneskene der om alle opprørene og konfliktene. Jeg vil se Bolivia på kloss hold, med ingen andre enn min far, til tross for at mamma mener at "det er ikke normalt at 20åringer har lyst til å dra på ferie med familien sin." Godt jeg bare er 19!

Ellers er jeg trist fordi pappa er så gammel i forhold til meg og mamma kommer til å få alvorlig kols, slik at hvis jeg skal rekke å få barn som skal rekke å bli kjent med sine fantastiske besteforeldre, så må jeg
bli gravid NÅ!

En annen ting som plager meg er at Tollef alltid forteller meg ting om mamma og pappa som jeg ikke visste.. Hvorfor får han vite alt mulig rart? Som at mamma og pappa dreiv en bokkafe i byen, og importerte solidarisk kaffe, eller at pappas onkel var kommunist.. Jeg er ikke så liten lenger! Jeg vil vite ALT!

pappa

147518-9

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: thea

Fra: Larvik

Kjønn: Jente

Født: 1987

Mer...