lykkeliten er en eplepai

lukk øynene. se for deg en varm, myk og søt eplepai og slett alle andre tanker i hodet ditt. smiler du?

epler minner meg om sensommeren, vått gress og nakne føtter, mari og jeg som leker i trærne i hagen vår, eplekrig med naboene, pappa som alltid skrellet eplene for meg fordi jeg ikke klarte det selv, det bittelille epletreet i midten av hagen som aldri har blitt voksent.

lukten av epler, syriner og vått gress er kanskje det beste jeg vet. når jeg var hjemme på besøk i høst, satt jeg i vinduskarmen sent, sent på kvelden og kikket ut i hagen. som så mange ganger før var det et perfekt øyeblikk, man kan kjenne at sommerlufta begynner å kjølne, at det akkurat har stoppet opp å regne, og det lukter søtt av epler, syriner og grønt gress.

her forleden gikk jeg på bussen uten å gå innom butikken i byen, selvom jeg hadde fryktelig lyst til å bake eplekake. det satte seg en stor, tjukk trønder med stort skjegg ved siden av meg. han luktet litt funky. i begynnelsen var han skummel, da han snakket til meg. men så plutselig var vi ved ilastoppet, og han måtte gå av. tiden hadde gått til å snakke om eplekaker og andre kaker, iskrem og andre godsaker. nå i ettertid tror jeg det kan ha vært selveste julenissen.

eplepai. ordet er ikke like pent som cellardoor, men kjellerdør er ikke akkurat noen god norsk erstatning, heller. søte, runde bokstaver. det smaker godt. klinger godt i ørene. dessuten ser epler bra ut: store, runde, knall røde, prikkete, sunne, friske, syrlige, søte epler.

viktigst av alt er mammas hjemmebakte eplekake. den er en fantastisk komposisjon av epler, paideig, sukker og kanel. aldri noensinne har noen eplekake vært i nærheten. mammas eplekake med is er familiens favoritt, og den skal føres videre i generasjoner, tro meg på mitt ord. jeg tror jeg kan våge å påstå at eplekake kunne vært roten til alt godt her i verden. men nå er det ikke sånn at alle mennesker på denne planeten har mulighet til å få vite om den lille men store gleden eplepai kan gi.

hvis jeg selv kunne velge, eller hvis jeg for eksempel var hindu, skulle jeg ønsket å bli en pai når jeg ble stor. da ville mine fremste egenskaper være myke og søte.

'hva vil du bli når du blir stor, thea?'
'jeg vil bli en pai!'


thea er en eplepai. håper livet snart byr deg på et stort, nybakt stykke lykkelighet!

Kommentarer:
Postet av: thommas

mmmm.. kan vi bake eplepai?

04.12.2006 @ 16:11
Postet av: Bendik'n=)

hola bb'e.. hmm.. eplepai s himmelsk? har jeg gtt glipp av noe :S ? har jeg noe til gode? all these question...? epletre er et must :) har da er slikt jeg ogs.. alle de andre kikker ned p det lille treet.. jeg tenker tilbake p nr jeg var bitteliten nr jeg leser slik en st liten sammensetning av ord og bokstaver:)tuller med hodet og maven min.. jeg vil ha natur nu=) og louis armstrong

05.12.2006 @ 00:35

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2984348