kryp inn i mitt hode

Tror jeg har sluppet for billig unna over veldig lang tid, sånn at jeg har vent meg til det. Har alltid funnet opp en unnskyldning eller forklaring av noe slag, for å slippe unna, eller for å komme bedre ut av en situasjon. Og det har på en måte alltid fungert for meg. Og når dommedag har kommet har det ikke vært så ille, for det kan man alltids prate seg ut av på et vis. Men når jeg har opererert på en så sleip måte så lenge, hvorfor blir jeg så sjokka over at det ikke fungerer lenger? Det bør jo ikke være noe sjokk. Men så er det vel noe med det at man ikke vil bli voksen, kanskje.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5484455