De beste av de beste!

Mamma og pappa på besøk hos Tollef og meg i Trondheim i høst. Vi var ute og spiste og koste oss. Vi feira sølvbryllupet dems, også var det farsdag på søndagen.

Mamma og Tollef ligner mest på hverandre, og de har sin egen side av bordet, mens pappa og jeg har vår side. Mamma og Tollef krangler alltid om at Tollef tar så mye plass med albuene sine. Han er en rev til å forhåndsdømme alt som kan krype og gå, og han er ikke redd for å fortelle meg det, i alle fall ikke hvis det involverer søstra hans og gutter. Tidligere hadde jeg ikke noe særlig godt forhold til min kjære bror. Det var endel krangling og tull, dessuten var han langt vekk i mange år. Etter at jeg flyttet opp hit har vi hatt
veldig mye mer kontakt, og nå føles det som om vi er venner. Nå kan jeg fortelle han ting som jeg kanskje ikke ville fortalt andre, og jeg tror det er godt for han å ha sin lille søster når ting ikke går som det skal. Dette nye vennskapet med min gamle storebror setter jeg veldig pris på: endelig ble jeg stor nok. 
Dessuten kan jeg takke han for min gode musikksmak. Hvis jeg dør før han har han lovet å spille gitar og synge Weezer - Butterfly i begravelsen min.

Mamma er den jeg beundrer mest i verden for hennes unike evne til å alltid finne de riktigste løsningene på etiske dilemmaer og sånne situasjoner der man lurer på hva som er " mest rett". Når jeg blir stor 
skal jeg lære meg å tenke sånn som mamma gjør. Men mest av alt skal jeg i løpet av
livet få mamma til å innse at jeg har arvet flere ting fra henne. Jeg er: distre, klumsete og hører ikke etter 
når jeg f.eks. ser på tv. Mamma søler stadig et eller annet, eller glemmer nøkler eller hansker, eller forsover seg, akkurat  som meg! Men hvem har sagt at det er dårlige egenskaper...? Til tross for at mamma er den smarteste damen jeg veit om, så er det ikke alltid like lett å spille scrabble. Dessuten har mamma pene hender. 

Pappa er den beste i hele verden å klemme på, selvom jeg hater å diskutere med han, nettopp fordi jeg veit
at det er akkurat den måten jeg diskuterer på selv, og jeg hater både meg selv og han for det. Det er særdeles irriterende! Pappa veit masse om altfor mye, og hele kjelleren er full av aviser og kommune-
styredokumenter. Tollef irriterer seg over at jeg vil at pappa skal skrive en bok, men det er bare fordi at jeg
vil at han skal skrive sin mening om alt han tenker om alt her i verden, fordi jeg veit at han har så utrolig mye bra han kunne ha sagt. At the moment prøver jeg å overtale ham til å bli med meg til Bolivia, fordi jeg har så lyst til å se La Paz der regjeringen sitter, hvordan de bor og lever, og snakke med menneskene der om alle opprørene og konfliktene. Jeg vil se Bolivia på kloss hold, med ingen andre enn min far, til tross for at mamma mener at "det er ikke normalt at 20åringer har lyst til å dra på ferie med familien sin." Godt jeg bare er 19!

Ellers er jeg trist fordi pappa er så gammel i forhold til meg og mamma kommer til å få alvorlig kols, slik at hvis jeg skal rekke å få barn som skal rekke å bli kjent med sine fantastiske besteforeldre, så må jeg
bli gravid NÅ!

En annen ting som plager meg er at Tollef alltid forteller meg ting om mamma og pappa som jeg ikke visste.. Hvorfor får han vite alt mulig rart? Som at mamma og pappa dreiv en bokkafe i byen, og importerte solidarisk kaffe, eller at pappas onkel var kommunist.. Jeg er ikke så liten lenger! Jeg vil vite ALT!

pappa

147518-9

Kommentarer:
Postet av: Thomas

N hadde jeg nesten glemt hvordan pappaen din s ut. Jeg gleder meg til vre uenig med deg en gang, det er lenge siden vi har diskutert. Jeg har diskutert mye med Julie de siste ra, men har sjeldnere *diskutert*. Savner diskusjoner. *syte*.

30.01.2007 @ 04:23
URL: http://hemmeligadresse.com
Postet av: neff

for en hyggelig post lese p en tirsdagsmorgen :)

06.02.2007 @ 08:56

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/3874201