sola skinner og jeg er så glad

Forrige helg var herlig! Var på vors hos Stine med alle jentene, det var rolig men koselig. Etter det var det fest med påfølgende nach hos Brian, og der var det mange folk jeg ikke har vært med på en stund :) Iris, og Linn fra gamleklassen, også Lasse Andersen, Fred og flere av dem som gikk under oss på ungdomsskolen :D Det var en festlig gjeng og vi drakk og sang hele natta. Det var bare et lykketreff at jeg sovna like hardt som Winger der et lite
øyeblikk. Heldigvis kom Brian og bombaderte oss med de derre dropsfaentinga. På lørdag var det fetter og kusine-fest hos onkel hansen. Det var the shit :D Spriten fløyt og dansefoten satt løst på de fleste. Aud, Tollef og jeg dro videre til Kristian Norin, og der ble det rimelig livlig etterhvert der óg. Det ble en litt stressende kveld pga. rødvinssøl og blod overalt men det var gøy fordet :D

Hele poenget er a ting har vært gøy .. *smile* :D

kryp inn i mitt hode

Tror jeg har sluppet for billig unna over veldig lang tid, sånn at jeg har vent meg til det. Har alltid funnet opp en unnskyldning eller forklaring av noe slag, for å slippe unna, eller for å komme bedre ut av en situasjon. Og det har på en måte alltid fungert for meg. Og når dommedag har kommet har det ikke vært så ille, for det kan man alltids prate seg ut av på et vis. Men når jeg har opererert på en så sleip måte så lenge, hvorfor blir jeg så sjokka over at det ikke fungerer lenger? Det bør jo ikke være noe sjokk. Men så er det vel noe med det at man ikke vil bli voksen, kanskje.

the little things that i like

Akkurat nå ligger jeg i senga med laptopen min og hører på Al Gore snakke om det aller første bildet tatt av jorda i An Inconvinient Truth. Jeg liker å se den, men det er nesten bedre å bare høre hva han sier mens jeg driver med noe annet samtidig. Holder på å lese om Fellesforeningen (FO) som jeg har store planer om å melde meg inn i hvis jeg kommer inn på sosionom til høsten. Har lyst til å dra på kurs og interessere meg. Følge med litt. Engasjere meg! Det
hadde vært herlig. Det er ikke akkurat de store framtidsutsiktene til topplønn, men jeg tror det er et yrke man kan være stolt av om noen spør. Det tror jeg virkelig virkelig. Og jeg tror kanskje det er noe jeg kan klare. Med litt skikkelig
innsats. Men noe må læres.. Engasjement for eksempel kan jeg nok klare å produsere selv.. Det samme med iver. Men profesjonell avstand, hvordan skal det gå? Jeg blir jo rørt av canal digital-reklamene på tv :s Og hva med besluttsomhet og evne til å si ifra? Jeg klarer så vidt å si ifra til kundene på Prix.. Tørr såvidt spørre folk om leg i tilfelle de blir sinte. Men sånt kan læres, sant? Poenget her er at dette er en av the little things that i like; ligge i senga og høre på al gore og glede meg til høsten mens jeg legger store planer om medlemskap og amonnementer og kurs jeg aldri kommer til å gjennomføre. :]  Ain't that just beautiful?