Sorgenfri; lett og fin i kropp og sjel

Hvorfor skriver jeg ikke?

Tidligere har jeg ressonert meg fram til at jeg skriver mest nr livet er mrkt, trist og ensomt, og lite nr livet er fullt av lykke og jeg fler meg lett og fin i kropp og sjel. At jeg skriver lite kan jo egentlig vre et positivt tegn, da. Men allikevel; hvor er logikken? Det er n som livet er bra at ting skjer, i alle fall ting det er verdt skrive om.

Planen er forske skrive litt om mitt nyeste engasjement i gateavisa Sorgenfri i Trondheim, som jeg skal jobbe frivillig for i tida framover. Sorgenfri er det samme som =oslo, og blir solgt av rusmisbrukere og andre som har falt litt p utsida av samfunnet. Magasinet kjper de for 20 kr og selger videre for 40. Som selgere i Sorgenfri er man en del av et fellesskap og tjener litt til livets opphold.

Siden jeg enn ikke har startet i jobben, men bare vrt p mter, passer det fint starte reflektere litt allerede n. Slik det ser ut n trr jeg ikke ha s store forventninger til hvordan arbeidet blir. Det eneste jeg veit forelpig er at jeg skal drive med distrubisjon; alts vre der nr selgerne kommer for kjpe inn magasiner for salg. Senere vil arbeidet dreie seg mer mot oppskende arbeid, oppflging og kontakt med brukerne. Det medfrer ansvar. Menneskene jeg treffer vil vre vidt forskjellige, og mange vil kanskje vre i vanskelige situasjoner. Jeg hper jeg kan f bruk for mye av det vi har lrt p studiet, og ikke minst at det at det vil vre lrerikt og at jeg kan vre til nytte. Dette er noe jeg virkelig har lyst til gjre. Nr jeg tenker p det fles det nesten som om jeg er forelska.

Det beste og mest fantastiske ville selvflgelig vrt om jeg kunne ftt noe p trykk i magasinet. Men hvis det skal skje m jeg virkelig jobbe for det, for n har jeg ikke skrevet noe - noe sted - siden lgen brant. Allikevel er det lov hpe, og det er alltids greit ha et ml.

NRK har skrevet litt om prosjektet da det frst starta:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2689055

Les, les! Og ikke minst; kjp magasinet! :D

// thea


Det Gode og det Riktige

Det moralske er ta det alvorlige alvorlig. Det alvorlige er at dyr og mennesker har det vondt og blir fornedret. ta alvorlig vil si skaffe seg s sikre kunnskaper som tid og rom tillater, for s handle slik at verden blir mindre ond.

- Harald Ofstad

Forresten s takket Norge pent nei takk til vre med p kreve en internasjonal avtale mot atomvpen og spredning av disse n nylig. Det er det verdt sette sprsmlstegn ved, spr du meg. Har de bestemt seg for at atomvpen er helt ok da, plutselig?

sola skinner og jeg er s glad

Forrige helg var herlig! Var p vors hos Stine med alle jentene, det var rolig men koselig. Etter det var det fest med pflgende nach hos Brian, og der var det mange folk jeg ikke har vrt med p en stund :) Iris, og Linn fra gamleklassen, ogs Lasse Andersen, Fred og flere av dem som gikk under oss p ungdomsskolen :D Det var en festlig gjeng og vi drakk og sang helenatta.DetvarbareetlykketreffatjegsovnalikehardtsomWingerderetlite
yeblikk.HeldigviskomBrianogbombaderteossmeddederredropsfaentinga. P lrdag var det fetter og kusine-fest hos onkel hansen. Det var the shit :D Spriten flyt og dansefoten satt lst p de fleste. Aud, Tollef og jeg dro videre til Kristian Norin, og der ble det rimelig livlig etterhvert der g. Det ble en litt stressende kveld pga. rdvinssl og blod overalt men det var gy fordet :D

Hele poenget er atingharvrtgy .. *smile* :D

kryp inn i mitt hode

Tror jeg har sluppet for billig unna over veldig lang tid, snn at jeg har vent meg til det. Har alltid funnet opp en unnskyldning eller forklaring av noe slag, for slippe unna, eller for komme bedre ut av en situasjon. Og det har p en mte alltid fungert for meg. Og nr dommedag har kommet har det ikke vrt s ille, for det kan man alltids prate seg ut av p et vis. Men nr jeg har opererert p en s sleip mte s lenge, hvorfor blir jeg s sjokka over at det ikke fungerer lenger? Det br jo ikke vre noe sjokk. Men s er det vel noe med det at man ikke vil bli voksen, kanskje.

the little things that i like

Akkurat n ligger jeg i senga med laptopen min og hrer p Al Gore snakke om detaller frste bildet tatt av jorda i An Inconvinient Truth. Jeg liker se den, men det er nesten bedre bare hre hva han sier mens jeg driver med noe annet samtidig. Holder p lese om Fellesforeningen (FO) som jeg har store planer om melde meg inn i hvis jeg kommer inn p sosionom til hsten.Harlysttildrapkursoginteresseremeg.Flgemedlitt.Engasjeremeg!Det
hadde vrt herlig. Det er ikke akkurat de store framtidsutsiktene til topplnn, men jeg tror det er et yrke man kan vre stolt av om noen spr.Dettrorjegvirkeligvirkelig.Ogjegtrorkanskjedeternoejegkanklare.Medlittskikkelig
innsats. Men noe m lres.. Engasjement for eksempel kan jeg nok klare produsere selv.. Det samme med iver. Men profesjonell avstand, hvordan skal det g? Jeg blir jo rrt av canal digital-reklamene p tv :s Og hva med besluttsomhet og evne til si ifra? Jeg klarer s vidt si ifra til kundene p Prix.. Trr svidt sprre folk om leg i tilfelle de blir sinte. Men snt kan lres, sant? Poenget her er at dette er en av the little things that i like; ligge i senga og hre p al gore og glede meg til hsten mens jeg legger store planer om medlemskap og amonnementer og kurs jeg aldri kommer til gjennomfre. :] Ain't that just beautiful?

3

I don't understand anything of this world anymore,
I can't see the reason of living this life anymore,
there's nothing good in people and life ain't quite like before,
I want to get away but I can't seem to find the right door.

Fra Lasses Shit. Sangen heter Einar.

...

where'd i go?
i miss me so
seems like it's been forever
that i've been gone
please come back home

you don't really know what you got till it's gone..

Give it away!

Fler alltid en intens lykke nr jeg hrer p Deepest Blue - Give it away. Det er heltvillt!Uansetthvordrittalt er,serdetumuligformegikkesmile.Dener perfektpen helt merkelig mte.. Og den betyr s uendelig
mye.Hperaldrinoensinneatjegglemmerden.Gledermegtilsommeren!

I never return to love somebody,
now all that i need is all i see in you,
and only you.
And if you get lost, i'll always find you,
you're all that i need, your heart will keep you true,
my only you.

You make me fall, and i can't sleep,
you want it all, but it's too deep,
and i can't give it away,
i just can't give it away.

When you slowly close your eyes,
replay the moment in your mind,
just give it away,
just give it away.

Don't ever forget to tell somebody,
the feelings inside to make your dreams come true,
i dream of you.
To feel so alive and want somebody,
it's not make-believe, my world will be for you,
and only you.

You make me fall, and i can't sleep,
you want it all, but it's too deep,
and i can't give it away,
i just can't give it away.

When you slowly close your eyes,
replay the moment in your mind,
breathe in and give it away,
breathe out and give it away.

When you slowly close your eyes,
replay the moment in your mind,
breathe in and give it away,
breathe out and give it away.

AH! Herlig!

Enda en mislykket visning..

Ja, da har Ida, Mari, Malin og jeg vrt p enda en visning. Endelig en jeg var fornyd med; store rom med store vinduer, stor koselig stue, stort men stygt kjkken, forferdelig bad med badekar og liten varmtvannstank. 3000 kr, 1 min fra busstopp, 4 min g fra sentrum, 300 kr for internett i ret, og den l p BAKKLANDET.

Mendeandrevarikkefornyd,detrorvikanfinnenoebedre.Noejegforsvidterenigi,menfaenda...?Hvorbra
m det vre? Nei, n klager jeg.. Vil bare f rna alt dette snart :] Men det kommer vel. Kanskje vi er like heldige som Caro og Stine =D

Herligste sangen noensinne: Snow Patrol - You could be happy (Benden La Bonte vs Sindre remix):

You could be happy, and I won't know.
But you weren't happy the day I watched you go.

And all the things that I wish I had not said,
are played in loops till it's madness in my head.

Is it too late to remind you how we were,
but not our last days of silent screaming blur.

Most of what I remember makes me sure,
I should've stopped you from walking out the door.

You could be happy, I hope you are.
You made me happier than I'd been by far.

Somehow everything I own smells of you,
and for the tiniest moment it's all not true.

Do the things that you always wanted to.
Without me there to hold you back, don't think, just do.

More than anything I want to see you girl,
take a glorious bite out of the whole world.

Yum! Herlig!

Hide and Seek

Ransom notes keep
falling out your mouth
Speak no feeling.
No, I don't believe you.
You don't care a bit.
You don't care a bit.

En liten bit av the soundtrack of my life for tida, Imogen Heap - Hide and seek. Dette til tross for at nskelta mi - hvis jeg kunne nsket meg et snt soundtrack - ville vrt Toys Rabbit Pushing Mower. Verdens mest rosa pling-plong sang, somdeterumuligikkesmileav,medmindremaner.. Teit.

Takk til Malin som bemerket sida mi her om dagen, og fikk meg til huske den. Den var nesten glemt. Men snn har det alltid vrt med mine prosjekter. Det er spennende i begynnelsen, og jeg koser meg med det, men s blir det til slutt kjedelig oppdatere... Nesten litt som med meg og gutter ;)

N er det snart Criminal Minds og s tilbake til lesinga!

"tomorrow's another day"

i'm coming round
to open the blinds
you can't hide here any longer
my God you need
to rinse those puffy eyes
you can't last here any longer
and yes, they'll ask you where you've been
and you'll have to tell them, again and again
and you probably don't want to hear tomorrow's another day
but i promise you you'll see the sun again
and you're asking me why pain's the only way to happiness
and i promise you you'll see the sun again

dido - see the sun again.

Bare fordi.

Et bilde av Mari bare fordi hu er pen og håret hennes på det bildet fascinerte meg, selvom det ikke synes.

Et bilde av meg bare fordi jeg hadde på meg yndlingsøredobbene mine, yndlingsbuksa mi og toppen som jeg elsker å låne av Ida.

147518-12

147518-11


the hardest part is inside me.

147518-7

Frykt.

Som liten pleide jeg å ligge helt rolig i senga mi og tenke på alle store ting i verden. Ting som var så fryktelig mye større enn meg, fullstendig utenfor min kontroll, for alltid. Det var ting jeg ikke kunne fatte og begripe, som jeg ikke kunne lage et bilde av i hodet mitt, eller engang tenke meg til. For eksempel var det universet, det skremte meg så veldig. Jeg ble avhengig av at pappa lærte meg rekkefølgen på de ni planetene planetene. Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto. Hvorfor? For hvis jeg ikke kunne dem, hvis jeg ikke visste noe om dem, så ville noe forferdelig skje. Jeg var konstant redd for at meteorer skulle treffe jorda. Ikke for at de skulle treffe meg, men jorda, et eller annet sted. Tanken på det gjorde vondt dypt inni meg. Kanskje var jeg plaget av urasjonell frykt fordi jeg var et barn? Ennå vet jeg ikke hvorfor jeg hver eneste natt gråt meg i søvn fordi jeg var så fryktelig redd for alt.

Som liten pleide jeg å ligge helt rolig i senga mi og kjenne at jeg var livredd. Jeg var så livende redd og jeg gråt. Dyna ga ingen beskyttelse og jeg kunne ikke rope på mamma eller pappa, for hva var det å si? Jeg bare hadde en stor tung klump i magen og gråt i halsen og rare tanker i hodet uten mål og mening. Mange, mange ganger gråt jeg over at jeg ikke selv kunne forstå hva jeg var redd for. Allikevel var det noe som skremte meg enda mer, og det var at det aldri skulle gå over. Skal jeg være så redd for alltid?, tenkte jeg. Skal dette aldri ta slutt? Jeg husker at jeg tenkte at sånn skulle jeg være resten av livet, hele livet mitt til jeg ble stor og til slutt en gammel dame. Det føltes som om jeg ville nekte for det, hele kroppn min ville få følelsen av å være redd UT av kroppen min, det var en sykelig følelse, og det ville ikke ut av meg. Jeg var rådvill. Så en dag, for mange år siden, gikk det opp for meg at alt det jeg tenkte på og alt som plaget meg, det var fullstendig borte og vekk! Det hadde vært år siden jeg i det hele tatt hadde tenkt i de baner, og jeg hadde ikke merket det selv. Jeg la ikke merke til at det var over før det hadde gått lang tid. Men borte var det. Og takk for det.

Akkurat nå ligger jeg helt rolig i senga mi og hilser den gamle følelsen, ikke med glede, men med uro og frykt. Det er en klump der. Jeg kan ikke tenke rasjonelt. Jeg er redd. Livredd, nervøs og skjelven. Jeg føler meg hjelpesløs og tom, som om det som var meg er forsvunnet. Universet skremmer meg ikke. Ikke brann heller. Folk skremmer meg. Sterke følelser, at følelsene mine har mulighet til å ta kontroll over kroppen min, uten at jeg kan gjøre noe. Selvtilliten min forlot kroppen min for en stund tilbake. Mestringstro, er det et ord? Framtiden, når kommer den, hva vil den meg? Jeg er ikke klar. Jeg er redd for å ikke finne tilbake til den gamle meg. Jeg trenger å tro på meg selv, jeg vil, men jeg kan ikke. Noe ble borte. Finner jeg det igjen? Jeg er redd. Forsvinner det? Kanskje våkner jeg opp en dag og forstår at den har forsvunnet, følelsen som er umulig å forklare for noen, ikke engang meg selv. Kanskje ikke.

My God, it's so beautiful when the boy smiles :]

En ufattelig deilig sang! Er forelska i teksten. Nynner den i hodet stadig vekk. Takk til Christoph som ga meg den! Anna Nalick - Breathe 2 AM:

2 AM and she calls me 'cause I'm still awake,
"Can you help me unravel my latest mistake?,
I don't love him. Winter just wasn't my season"
Yeah we walk through the doors, so accusing their eyes
Like they have any right at all to criticize,
Hypocrites. You're all here for the very same reason

'Cause you can't jump the track, we're like cars on a cable
And life's like an hourglass, glued to the table
No one can find the rewind button, girl.
So cradle your head in your hands
And breathe... just breathe,
Oh breathe, just breathe

May he turn 21 on the base at Fort Bliss
"Just a day" he said down to the flask in his fist,
"Ain't been sober, since maybe October of last year."
Here in town you can tell he's been down for a while,
But, my God, it's so beautiful when the boy smiles,
Wanna hold him. Maybe I'll just sing about it.

Cause you can't jump the track, we're like cars on a cable,
And life's like an hourglass, glued to the table.
No one can find the rewind button, boys,
So cradle your head in your hands,
And breathe... just breathe,
Oh breathe, just breathe

There's a light at each end of this tunnel,
You shout 'cause you're just as far in as you'll ever be out
And these mistakes you've made, you'll just make them again
If you only try turning around.

2 AM and I'm still awake, writing a song
If I get it all down on paper, it's no longer inside of me,
Threatening the life it belongs to
And I feel like I'm naked in front of the crowd
Cause these words are my diary, screaming out loud
And I know that you'll use them, however you want to

But you can't jump the track, we're like cars on a cable,
And life's like an hourglass, glued to the table
No one can find the rewind button now
Sing it if you understand.
and breathe, just breathe
woah breathe, just breathe,
Oh breathe, just breathe,
Oh breathe, just breathe.

Pappa p rmmen!

I går natt hadde jeg en regelrett forferdelig drøm... Jeg kom til å huske hele drømmen mens jeg satt 
og leste, og ringte min svikefulle far med en gang etterpå. Han ble nødt til å love meg at jeg ikke er sanndrømt.

Det som skjedde var at jeg hadde eksamen i en stor hall, og var veldig nervøs. Pappa skulle sitte ved siden av meg og passe på under hele eksaminasjonen. Det var selvfølgelig veldig trygt å ha en sånn støtte. Men da han skjønte at jeg ikke klarte å svare på spørsmålene, og at dette gikk til helvette, så reiste han seg og gikk. Jeg ble sittende rådvill igjen, men bestemte meg for å løpe etter han. Da jeg kom ut på parkeringsplassen så han på meg, satte seg i bilen og kjørte vekk. Au!

Så. Jeg har tolket og tolket, og kommet fram til at 1) det har noe å gjøre med noe som skjedde når jeg var liten, nemlig at pappa kjørte meg til svømmeleir i Kvelle og hjalp meg med å pakke ut og sånt. Han må ha skjønt at noe var galt, siden han kikka en ekstra gang i speilet før han svinga ut av gata, og der kom lille Thea løpende etter bilen, gråtende selvfølgelig, 2) jeg er redd for å skuffe foreldrene mine, og 3) jeg er redd for at jeg må bli voksen.

Voksen. Ææh.


Så en sang dedikert til mammalille som jeg gleder meg så veldig til å se igjen:

DET ERKJE NO Å HENTE HER
EG GIDD IKKJI Å VENTA MEIR
EG REISAR HEIM
EG REISAR HEIM TE MOR
FOR EG LENGTAR HEIM TE MOOOOOOOOOOOOOR (&#/%#%!
EG ER STOR
EG ER STOR
MEN IKKJE SÅÅÅ STOR!!!
EG LENGTAR HEEEEIM TE MOOOOOR /&/!%#!=#)?%(!

Hilsen Thea og Odd (PS: bør synges av full hals og med riktig følelse i magen.)

er mennesket ondt?

En skulle tro at å  lese filosofihistorie ville være en positiv oplevelse på så måte at det en leser om er en positiv utvikling innen filosofi og vitenskap. Men å lese exphil kan være direkte vondt og nedbrytende. Nesten
like pessimistisk og deprimerende som å lese om realisme, er det. I dag har jeg lest om Hobbes Machiavelli og Locke.

Machiavelli er uten tvil mest deprimerende å lese om: "Mennesket drives av ambisjoner, en trang til å fremheve seg selv." Det er det nok mange som er enige i, og det kan jo til en viss grad også være positivt. Men det er ikke snakk om litt ambisjoner, nei, mennesker er "utakknemlige, feige, begjærlige, hyklerske og bedragerske. Når du yter dem velgjerninger er de dine beste venner og vil ofre sitt blod, all deres eindom, deres liv og barn for deg når farene er langt borte. Men når faren truer, gjør de opprør. For vennskap som har sin pris og ikke har sin rot i sjelens verdighet, lar seg kjøpe, men besites ikke og blir verdiløst i alvorets time. Kjærlighet er ikke annet enn et forpliktelsesforhold, som alltid opphører når menneskene, i all deres sletthet, aner anledningen til å mele sin egen kake." [Niccolo Maachiavelly, Fyrsten.] Den eneste måten å kontrollere menneskene på er å la en maktinstans, fyrsten, ha maktmonopol. Han skal være rå og brutal sier Machiavelli, for det er bedre å bli fryktet enn elsket, nettopp fordi mennesket er som det er.

ThomasHobbes mener at mennesket styres blindt av sine drifter, uten evne til å korrigere oss selv ut fra moralske hensyn. Et menneske som ikke begrenses av andre mennesker med makt, vil ut fra sin grådighet forsøke å karre til sg mer og mer, om ikke av annen grunn så fir tilfredsstillelsen av å ha mest mulig.  Vi er ikke tilbøyelige til å dele med hverandre. Men vi har en iboende egoisme og grådighet. Allikevel er han en smule mer optimistisk enn Machiavelli, og ser at mennesket skjønner at samarbeid når det gjelder statsdannelse lønner seg.

Men når man forut for tenkingen setter seg dette som utgangspunkt, hva skjer da? Jo, da har man jo gitt
opp da. Da finnes det ikke håp for menneskeheten noengang noensinne, fordi mennesket uansett bare er egoistisk og umoralsk! Dårlig utgangspunkt, synes nå jeg... Men slik har man tenkt og mange tenker
ved det samme fortsatt... At mennesket rett og slett er ondt. Ja. Ondt.

Med John Locke blir det hele lysere, og jeg slipper å bruke verdifull tid på å tenke på hvordan noen kan ha et så negativt syn på mennesket. Derimot kan du bruke resten av dagen din til å tenke på nettopp det!

I morgen er det Kant m.fl. for alle penga. Ikke minst gleder jeg meg til Marx og Freud. Finfint! Nå ser vi på Navie Norge her. Jeg må ha kveldmat før jeg hopper i dusjen og så senga. 4 dager til eksamen!

lykkeliten er en eplepai

lukk øynene. se for deg en varm, myk og søt eplepai og slett alle andre tanker i hodet ditt. smiler du?

epler minner meg om sensommeren, vått gress og nakne føtter, mari og jeg som leker i trærne i hagen vår, eplekrig med naboene, pappa som alltid skrellet eplene for meg fordi jeg ikke klarte det selv, det bittelille epletreet i midten av hagen som aldri har blitt voksent.

lukten av epler, syriner og vått gress er kanskje det beste jeg vet. når jeg var hjemme på besøk i høst, satt jeg i vinduskarmen sent, sent på kvelden og kikket ut i hagen. som så mange ganger før var det et perfekt øyeblikk, man kan kjenne at sommerlufta begynner å kjølne, at det akkurat har stoppet opp å regne, og det lukter søtt av epler, syriner og grønt gress.

her forleden gikk jeg på bussen uten å gå innom butikken i byen, selvom jeg hadde fryktelig lyst til å bake eplekake. det satte seg en stor, tjukk trønder med stort skjegg ved siden av meg. han luktet litt funky. i begynnelsen var han skummel, da han snakket til meg. men så plutselig var vi ved ilastoppet, og han måtte gå av. tiden hadde gått til å snakke om eplekaker og andre kaker, iskrem og andre godsaker. nå i ettertid tror jeg det kan ha vært selveste julenissen.

eplepai. ordet er ikke like pent som cellardoor, men kjellerdør er ikke akkurat noen god norsk erstatning, heller. søte, runde bokstaver. det smaker godt. klinger godt i ørene. dessuten ser epler bra ut: store, runde, knall røde, prikkete, sunne, friske, syrlige, søte epler.

viktigst av alt er mammas hjemmebakte eplekake. den er en fantastisk komposisjon av epler, paideig, sukker og kanel. aldri noensinne har noen eplekake vært i nærheten. mammas eplekake med is er familiens favoritt, og den skal føres videre i generasjoner, tro meg på mitt ord. jeg tror jeg kan våge å påstå at eplekake kunne vært roten til alt godt her i verden. men nå er det ikke sånn at alle mennesker på denne planeten har mulighet til å få vite om den lille men store gleden eplepai kan gi.

hvis jeg selv kunne velge, eller hvis jeg for eksempel var hindu, skulle jeg ønsket å bli en pai når jeg ble stor. da ville mine fremste egenskaper være myke og søte.

'hva vil du bli når du blir stor, thea?'
'jeg vil bli en pai!'


thea er en eplepai. håper livet snart byr deg på et stort, nybakt stykke lykkelighet!